Bærekraftig emballasje kommer i mange former. Organisasjoner og aktivister presser på for å avslutte produksjonen av engangsplast, petrokjemisk og metallbasert emballasje og erstatte alt dette med resirkulert innhold og plantebaserte råvarer. Dette er ambisiøse mål, for å være sikker. Og selv om de ikke er gjennomførbare innen overskuelig fremtid, tas det stadig flere skritt for å redusere bruken av «nye» råvarer i emballasje. Tross alt vil gjenbruk av kassert emballasje bidra til å redusere hastigheten vi tømmer jorden for naturressurser, samt avlede betydelige mengder avfall som ellers ville havnet på et deponi. I dette blogginnlegget lærer du alt om resirkulert innhold i emballasje.
Krav til resirkulert innhold i emballasje
En viktig strategi for å redusere bruken av nye materialer i emballasjen er å erstatte det nye materialet med noe resirkulert materiale. Siden et produkt med resirkulert innhold har varierende fysiske egenskaper og utgjør en kontamineringsrisiko, er det ikke enkelt å endre en emballasjesammensetning for å inkludere resirkulert innhold. Emballasjen har ytelseskrav som må tas i betraktning. Blant disse er følgende:
- Presentasjon - Gjenkjennelig beholder og grafikk.
- Beskyttelse - Holder innholdet intakt, friskt og fritt for forurensninger. Produktet varer en forventet lang tid og tåler palleterings- og distribusjonsprosesser. Kan kjøles, fryses og/eller varmes i ovn eller mikrobølgeovn.
- Ytelse - Tåler kjøring gjennom automatiserte fyllelinjer, samt temperatur, fuktighet, forsegling, lukking, tildekking og palletering.
Definere resirkulert innhold
Resirkulert innhold deles inn i to typer: postindustrielt og postkonsument. Postindustrielt resirkulert innhold kommer fra fabrikkens produksjonsskrot, noe som gjør det mer ensartet og mindre forurenset, noe som resulterer i produkter av høyere kvalitet. Post-konsument resirkulert innhold kommer derimot fra kommunale resirkuleringssentre og har en tendens til å inneholde mer forurensning og variasjon, noe som kan føre til lavere produktkvalitet og problemer under emballering. Derfor egner post-konsument-materialer seg ofte bedre for produkter med mindre krevende krav til ytelse.
Forskjell i resirkulert innhold og resirkulerbarhet
Når et produkt er merket med "resirkulert innhold", betyr det at materialet kan stamme fra skrap eller ubrukte gjenstander som er produsert under produksjonen, i stedet for å stamme fra resirkuleringsprogrammer etter forbruker. Produkter som er merket som "resirkulerbare", kan derimot samles inn og bearbeides til nye materialer etter at de har gjort nytten sin.
{{cta-sample-forespørsel}}
Obligatorisk resirkulert innhold
Obligatorisk resirkulert innhold refererer til forskrifter som krever at en viss prosentandel resirkulerte materialer skal brukes i emballasjen. For eksempel har europeiske plastprodusenter foreslått et obligatorisk EU-mål på 30 % resirkulert innhold i plastemballasje innen 2030. Dette initiativet er en del av det bredere EU-direktivet om emballasje og emballasjeavfall (PPWD), som setter resirkuleringsmål for ulike materialer, inkludert plast, for 2025 og 2030.
Målet er å redusere avhengigheten av nye materialer og bevege oss mot en sirkulær økonomi. For å sette endelige mål for resirkulert plast er det nødvendig med samarbeid mellom myndigheter og industripartnere for å sikre en smidig implementering.
Hva gjør implementeringen av resirkulert innhold utfordrende?
Som en del av pakkeutviklingsprosessen er materialvalg og industriell design basert på ulike faktorer:
- hvilket innhold som skal være i pakken,
- hvilket miljø som trengs for å levere produktet gjennom livssyklusen,
- hva produksjonen og distribusjonen vil kreve, og
- forbrukeratferden som er relatert til å konsumere produktet.
Disse elementene fører til kompleksitet, så ofte, spesielt når det gjelder plast, kan en kombinasjon av materialer brukes for å gi de beste resultatene. Les mer om problemene og løsningene ved plastgjenvinning .
Typer resirkulerte materialer som brukes i emballasje
Plastemballasje
I plastemballasje plasseres det resirkulerte innholdet ofte i et mellomlag, omgitt av andre lag for å opprettholde sikkerhet og ytelse. Denne strukturen beskytter produktet, sikrer at det holder seg friskt og gir glatte ytre overflater for trykk eller merking. Riktig forsegling er avgjørende for emballasje som filmer, poser og poser for å holde produktene trygge. Flerlagsstrukturer hindrer forurensninger i å nå produktet. Det kreves spesialutstyr for å lage disse emballasjene, ettersom standard monolagsmaskiner ikke kan håndtere kompleksiteten. Monolags-emballasje med resirkulert harpiks kan føre til problemer som forurensning, inkonsekvente overflater og varierende styrke, noe som gjør den uegnet for mange produkter.
Papiremballasje
For pappemballasje har resirkulert papir kortere og svakere fibre etter å ha blitt reprosessert, så resirkulert papp for kartonger, kort og brett har lavere strekk- og rivstyrke, og mindre folde-"minne", noe som er viktig for den automatiserte kartongfyllingsprosessen. Den leirebelagte trykkoverflaten på pappemballasje er glattere med ny papp, og sannsynligvis hvitere, avhengig av resirkulert innhold. Kvaliteten og fargen på trykkflaten er viktig med tanke på merkevare- og grafikkkonsistens og utskriftskvalitet. Mange merkevarer for forbrukerprodukter har flere produkter innenfor en merkevarefamilie som selges sammen, så pakkeutseendet på tvers av merkevaren eller produktlinjen bør se konsistent ut.
Hvordan øke bruken av resirkulert innhold i emballasje?
Den beste måten å øke bruken av resirkulerte innholdsprodukter på er for det første å fortsette å iverksette tiltak for å levere renere og mer konsistente partier av resirkulert papir og plast til bruk for fremtidige bruksområder. For det andre, evaluer de spesifikke behovene til en pakke under designprosessen for å finne ut om resirkulert innhold vil være passende for applikasjonen.
Be om en gratis sample nå!
