Både i mainstream-nyhetene og i fagtidsskriftene skaper reduksjon av engangsplast og bedre resirkulering stadig overskrifter. Senest har de globale forhandlingene om en plastavtale i Paris satt fokus på den globale kompleksiteten. Selv om det er åpenbart at det er behov for å gjøre noe med det store plastavfallet og den økte bruken av petrokjemikalier for å skape dette avfallet, finnes det ingen enkel plan som man kan bli enige om og deretter gjennomføre globalt. I denne bloggen vil vi derfor gå nærmere inn på problemene og løsningene knyttet til plastgjenvinning.
Hva er årsaken til den globale resirkuleringskompleksiteten?
De globale resirkuleringsproblemene skyldes de ulike og ofte motstridende behovene og ressursene i ulike regioner. Under en nylig inngått traktat førte diskusjonen om å begrense produksjonen av jomfruelige plastharpikser til at forhandlingene brøt sammen. Et slikt tak kan bremse den økonomiske veksten og forstyrre næringslivet.
I Asia er for eksempel poser - små, for det meste ikke-resirkulerbare flerlagspakker - mye brukt på grunn av begrensede økonomiske ressurser og lagringsplass. Selv om det kan virke som en enkel løsning å forby disse posene, er det upraktisk med tanke på de økonomiske og logistiske realitetene. Noen selskaper jobber med å finne måter å resirkulere disse materialene på, men det er fortsatt en utfordrende prosess.
I USA står vi derimot overfor andre problemer, som for eksempel den utbredte bruken av engangsposer og drikkeflasker. Disse varene er populære fordi de passer inn i en kultur som verdsetter bekvemmelighet og gir produksjonseffektivitet. Det som fungerer i én region, kan imidlertid være ineffektivt eller til og med virke mot sin hensikt i en annen.
Generelle forbud eller ensartede retningslinjer for resirkulering overser viktige kompleksiteter. Selv innenfor et enkelt land kan det være omstridt å forby visse typer plast eller endre forbruker- og produksjonsatferd. Globale forskjeller i økonomiske forhold, forbrukervaner og industriell praksis gjør det vanskelig å implementere universelle løsninger for plastavfall og resirkulering.
Effektive resirkuleringsmetoder
For å løse utfordringene knyttet til plastgjenvinning kreves det et verdiskifte som kan implementeres gjennom trinnvise forbedringer i hele leverandørkjeden. En av de mest effektive strategiene er innføringen av utvidet produsentansvar (EPR), et politisk verktøy som gjør produsentene juridisk og økonomisk ansvarlige for miljøpåvirkningen fra produktene og emballasjen deres.
Utvidet produsentansvar (EPR)
EPR flytter byrden med avfallshåndtering fra myndigheter og forbrukere til produsentene selv, og oppmuntrer selskapene til å designe produkter som er enklere å resirkulere og mindre skadelige for miljøet. Selv om noen EPR-programmer allerede er på plass, møter de betydelig motstand fra mektige selskaper innen forbrukerpakkede varer (CPG). Disse selskapene hevder at EPR-retningslinjer kan kvele innovasjon og hindre nye konkurrenter i å komme inn på markedet.
Debatten er imidlertid ikke entydig. Er det for eksempel rettferdig å klandre selskaper som Coca-Cola for å tilfredsstille forbrukernes etterspørsel etter engangsdrikker, selv om disse produktene bidrar til plastavfall? Dessuten er det viktig å ta i betraktning at infrastrukturen for resirkulering ikke er like tilgjengelig eller effektiv i alle regioner. Studier utført av ABC News og ideelle organisasjoner som The Last Beach Cleanup har vist at selv velmenende resirkuleringsprogrammer, som for eksempel for handleposer, ofte mislykkes. I stedet for å bli resirkulert, havner mange av disse posene på søppelfyllinger, i forbrenningsovner eller eksporteres til land der de ikke resirkuleres i det hele tatt. Noen tar til orde for å forby visse produkter, for eksempel plastposer og Keurig K-Cups, men denne tilnærmingen er kontroversiell og ikke alltid praktisk gjennomførbar.
{{cta-sample-forespørsel}}
Inkrementelle forbedringer gjennom innovasjon
Til tross for utfordringer innen plastgjenvinning er det innovasjon og entreprenørskap som driver fremgangen. Nye metoder gjenvinner nå PVC-rør, mens småskala prosessanlegg tar seg av flerlagsposer og -poser, som tidligere var vanskelige å gjenvinne.
En annen lovende utvikling er kjemisk resirkulering, som er i ferd med å skaleres opp for å kunne håndtere store mengder returplast. Denne prosessen bryter ned plasten til de opprinnelige kjemiske bestanddelene, slik at den kan rekonstitueres til harpiks av høy kvalitet. Denne harpiksen er ofte av høyere kvalitet enn konvensjonelt resirkulert materiale, noe som gjør den mer allsidig for produksjon av nye produkter.
Problemer med plastgjenvinning på tvers av ulike bransjer
Ulike bransjer står overfor unike utfordringer når det gjelder plastgjenvinning, noe som bidrar til det generelle problemet med plastgjenvinning.
Utfordringer i forbruksvaresektoren
I dagligvarebransjen er balansen mellom bærekraftstrender og funksjonalitet hårfin. Selskapene er opptatt av å redusere unødvendig emballasje, samtidig som de må sørge for at produktene fortsatt er attraktive, funksjonelle og sikre. Emballasjen må for eksempel beskytte produktet, gjøre det enkelt å dosere og gjenforsegle, og tåle gjentatt bruk. Disse kravene fører ofte til at man fortsetter å bruke plast, om enn i mindre mengder eller med en høyere andel resirkulert innhold. Utfordringen med å designe emballasje som oppfyller alle kravene og samtidig er fullt resirkulerbar, bidrar til å øke problemet med plastgjenvinning.
Økende bruk av plast i helsevesenet
Innen legemiddelindustrien og helsevesenet ser man derimot en økning i bruken av plast. Fremveksten av avansert medisinsk utstyr og hjemmepleieprodukter, som injeksjonspenner og sprøyter, har ført til bedre pasientresultater og reduserte helsekostnader. Disse nyvinningene gjør det mulig for pasientene å ta hånd om helsen sin hjemme, slik at de slipper å oppsøke legekontoret så ofte. Denne bekvemmeligheten har imidlertid en miljøkostnad, ettersom mer medisinsk plastavfall havner på søppelfyllinger. Til tross for dette forventes det at trenden med egenpleie i hjemmet vil fortsette å vokse, noe som betyr at bransjen vil fortsette å bidra til plastgjenvinningsproblemet.
Hvordan oppmuntre til resirkulering av plast?
Problemet med plastgjenvinning skyldes flere faktorer, blant annet den begrensede tilgangen på gjenvinningsanlegg og utfordringene knyttet til gjenvinning av visse typer plast. Polystyren, som ofte brukes i matemballasje og beskyttelsesmaterialer, er for eksempel billig og lett, men vanskelig å resirkulere effektivt. Utforsk de ulike plasttypene som brukes i matemballasje.
Forbedre resirkuleringsgraden og effektiviteten
En måte å løse dette problemet på er å forbedre sorteringsprosessen på gjenvinningsstasjonene. Bedre sortering kan redusere mengden baller med blandet materiale, som er mindre verdifulle og vanskeligere å resirkulere. Ved å øke mengden plastballer av én type, som kan omdannes til materialer med høyere verdi, kan den totale gjenvinningsgraden og effektiviteten forbedres betydelig. Dette vil også bidra til å redusere avhengigheten av jomfruelige plastharpikser, og dermed løse en viktig del av problemet med plastgjenvinning.
I tillegg er det viktig å redusere bruken av jomfruelig plast og forbedre kvaliteten på resirkulerte materialer etter bruk. Gitt kompleksiteten i disse utfordringene er det nødvendig med en nyansert og tilpasningsdyktig tilnærming for å beskytte våre uvurderlige og uerstattelige naturressurser.
Lurer du på om papir kan være en del av løsningen? Oppdag de nyeste innovasjonene innen ren papirteknologi.
Be om en gratis sample nå!
